Søk Rødliste Med rammer

NTStuckenia pectinata

busttjernaks busttjørnaks riesavihti

Norsk rødliste for arter 2015

Denne siden viser Norsk rødliste for arter 2010. Den oppdaterte rødlisten finnes på http://www.artsdatabanken.no/Rodliste

Rødlistevurdering

Stuckenia pectinata
NT
Karplanter (Norge)
A4bc; B2b(ii,iv)
NT

Artsinformasjon

5

Livskraftig (LC)

< 1 %

< 1 %

50 - 90 %

A-kriterie

15 - 30 %

Egnet bestandsindeks for arten (b) Redusert forekomstareal, utbredelsesområde og/eller forringet habitatkvalitet (c)

B-kriterie

< 500 km²

Antall lokaliteter eller delpopulasjoner (iv)

Fylkesforekomster

Kjent
Kjent
Kjent
Kjent
Kjent
Kjent
Kjent
Kjent
Kjent
Kjent
Antatt
Kjent
Kjent
Kjent
Kjent
Kjent
Arten er dokumentert eller antatt å være etablert med reproduserende bestand i Norge

Kriteriedokumentasjon

Busttjønnaks (Stuckenia pectinata) vurderes som nær truet (NT) på grunn av en historisk sterk tilbakegang, som trolig fortsetter, og fordi voksestedene ofte er utsatte. Arten er funnet omtrent like ofte etter 1990 som tidligere (funnfrekvens på 19,7 %, mot normalt ca. 20 %), men dette kan skyldes økt oppmerksomhet omkring vannplanter. Arten forekommer på to ulike typer av voksesteder, først og fremst i brakkvann (dammer, innsjøer, våger) langs hele kysten fra Øf Halden til Fi Porsanger (den siste trenger bekreftelse), men også i kalkrikt ferskvann (innsjøer, sakteflytende elver), anslagsvis 10-20 lokaliteter på Østlandet, Jæren, i Midt-Norge og i Nordland-Troms. I brakkvann langs hele kysten ser det ut til å være en reduksjon i forekomstareal og antall forekomster. De etablerte ferskvannsforekomstene på Østlandet og Jæren synes imidlertid forholdsvis stabile, sannsynligvis utgått i enkelte dammer i Oslo-området, men med nyregistreringer i Mjøsområdet. Busttjønnaks er ellers i Europa regnet som svært tolerant overfor eutrofiering i ferskvann og kan der danne store bestander i eutrofe innsjøer. Arten er vanskelig å skille fra hybriden Stuckenia x suecica (S. filiformis x pectinata), som muligens er vanligere enn foreldrearten S. pectinata, og feilbestemmelser er sannsynligvis ikke uvanlige. Arten er bl.a. angitt fra flere lokaliteter i Nordland, men Alm & al. (1987) mener at bare få av disse er sikre lokaliteter. Tilsvarende vurderinger er ikke foretatt for andre regioner. Det er behov å gjennomgå arten.

Busttjønnaks er ellers en av de mest utbredte tjønnaks-artene, og er funnet i alle verdensdeler (unntatt Antarktis). Arten er ofte svært vanlig og litt aggressiv i eutrofiert vatn.

Hovedhabitat

  • Saltvannssystemer
  • Ferskvannssystemer

Naturtyper

  • På land og i ferskvann  > Bioklimatiske soner  > Boreale og alpine områder
    • nordboreal sone
    • mellomboreal sone
    • sørboreal sone
    • boreonemoral sone
  • På land og i ferskvann  > Bioklimatisk seksjoner
    • Overgangsseksjon
    • Svakt oseanisk seksjon
    • Klart oseanisk seksjon
    • Sterkt oseanisk seksjon
  • Marint  > Fjæresone-sjø
    • littoralbasseng
    • poll
  • Ferskvann  > Innsjø  > klart vann
    • ekstremt mineralnæringsrik
    • mineralnæringsrik
  • Marine systemer  > Mellomfast  bunn  > eufotisk bunn
    • bløt mellomfast bunn i brakkvann
    • skjellsandbunn
    • moreneleirebunn
  • Ferskvannssystemer  > Naturbunn  > Eufotisk  > Bløtbunn  > uorganisk bunn
    • løs ferskvannsbløtbunn
    • mellomfast sedimentasjonsbunn
    • kalkutfellingsbunn
  • Marint  > uorganisk substrat  > bløtbunn
    • sandbunn
    • silt- og leirbunn
  • Marint  > frie vannmasser  > eufotisk sone
    • brakkvann
  • Ferskvann  > uorganisk substrat  > bløtbunn
    • kalkutfellingsbunn
    • sandbunn
    • silt- og leirbunn
  • Ferskvann  > frie vannsmasser
    • kalkinnsjøvann
    • kalkrikt innsjøvann

Påvirkningsfaktorer

  • Påvirkning på habitat  > Habitatpåvirkning i limnisk miljø
    • Mudring, dumping og utfyllinger i strandsonen
      • Tidspunkt
        • Pågående
      • Omfang
        • Minoriteten av populasjonen påvirkes (< 50%)
      • Alvorlighetsgrad
        • Langsom, men signifikant, reduksjon (< 20% over 10 år eller 3 generasjoner)
    • Gjennfylling av dammer, bekkelukking og tørrlegging
      • Tidspunkt
        • Pågående
      • Omfang
        • Minoriteten av populasjonen påvirkes (< 50%)
      • Alvorlighetsgrad
        • Langsom, men signifikant, reduksjon (< 20% over 10 år eller 3 generasjoner)
  • Påvirkning på habitat  > Habitatpåvirkning i marine miljø
    • Mudring, dumping og utfyllinger i strandsonen (inkl. moloer og havneanlegg)
      • Tidspunkt
        • Pågående
      • Omfang
        • Minoriteten av populasjonen påvirkes (< 50%)
      • Alvorlighetsgrad
        • Ukjent

Referanser

  • Alm, T. m.fl. 1987. Bidrag til karplantefloraen på Nordlandskysten. Polarflokken. 11: 45-85
  • Preston, CD. et al. 1999. The distribution of habitat of Potamogeton x suecicus K. Richt. (P. filiformis Pers. x P. pectinatus L.) in the British Isles. Watsonia. 22: 329-342