Søk Rødliste Med rammer

ENNigritella nigra

svartkurle ruškesgeapman

Norsk rødliste for arter 2015

Denne siden viser Norsk rødliste for arter 2010. Den oppdaterte rødlisten finnes på http://www.artsdatabanken.no/Rodliste

Rødlistevurdering

Nigritella nigra
EN
Karplanter (Norge)
B2a(i)b(ii,iii,iv,v)
EN

Artsinformasjon

10

> 50 %

> 50 %

10 - 50 %

CITES II

B-kriterie

< 500 km²

Ja

Kvalitet og/eller areal av artens habitat (iii) Antall lokaliteter eller delpopulasjoner (iv) Antall reproduserende individ (v)

Fylkesforekomster

Kjent
Kjent
Kjent
Kjent
Arten er dokumentert eller antatt å være etablert med reproduserende bestand i Norge

Kriteriedokumentasjon

Svartkurle (Nigritella nigra) vurderes som sterkt truet (EN) fordi den har hatt en markert tilbakegang, uten at man helt forstår hvorfor. Arten har gått mye tilbake både i Norge og i Sverige, både mht. antall lokaliteter og individer. Norge har nå flest populasjoner og den aller største, på Sølendet i ST Røros. Den er alt i alt registrert på 35-40 lokaliteter (vurdert etter utbredelseskartene hos Øien et al. 1998 og Moen & Øien 2003), derav to i Troms (Nordreisa, Engelskjøn & Skifte 1984 og Balsfjord, funnet i 1991). På ca. 1/3 av lokalitetene vurderes den som utgått, og på ytterligere 1/3 av lokalitetene er dens status uviss. Også i dens kjerneområde i Oppdal - nordligste Hedmark - Røros er arten minkende. Imidlertid ble den funnet på en tidligere ukjent lokalitet i Op Sør-Fron i 1998, så det er berettiget å operere med et mørketall. Svartkurle har i Norge noen få primærlokaliteter i baserike heier i lavalpint belte, men de fleste lokalitetene ligger i høytliggende områder under skoggrensen, der redusert bruk av utmarka (mindre slått og beite) må være hovedårsaken til tilbakegangen til svartkurle. Denne utviklingen forventes å fortsette. Det er utarbeidet forslag til nasjonal handlingsplan for arten (Moen & Øien 2009), men denne er påfallende sterkt fokusert om én lokalitet (Sølendet) og neglisjerer andre og økologisk forskjellige, viktige forekomstgrupper (f.eks. i He Tynset). Arten behandles hos Gjærevoll (1990).

 

Svartkurle er europeisk med et skandinavisk-alpint mønster (dvs. med atskilte skandinaviske og mellomeuropeiske delområder). Den nordiske svartkurle blir nå betraktet som en særskilt underart, subsp. nigra, som er endemisk for Norge og Sverige (Moen & Øien 2003).

Hovedhabitat

  • Våtmarkssystemer
  • Arktisk-alpine jorddekt fastmark
  • Kulturmark

Naturtyper

  • På land og i ferskvann  > Bioklimatiske soner  > Boreale og alpine områder
    • lavalpin sone
    • nordboreal sone
    • mellomboreal sone
  • På land og i ferskvann  > Bioklimatisk seksjoner
    • Svakt kontinental seksjon
    • Overgangsseksjon
  • Våtmarkssystemer  > Natur-våtmark  > Åpen myrflate
    • ekstremt mineralnæringsrik
    • mineralnæringsrik
  • Våtmarkssystemer  > Natur-våtmark  > Flommyr, myrkant og myrskogsmark  > uten limnogen vanntilførsel
    • ekstremrik myrkant
    • rik myrkant
  • Arktisk-alpin fastmark  > Fjellhei og tundra  > leside
    • kalklågurt-lesideeng
  • Kulturmark  > Kulturmarkseng  > engkant
    • lågurtkulturmarkskant
    • svak lågurtkulturmarkskant
  • Kulturmark  > Boreal hei
    • boreal kalkhei
    • intermediær boreal hei

Påvirkningsfaktorer

  • Høsting
    • Flora-/faunakriminalitet
      • Tidspunkt
        • Opphørt (kan inntreffe igjen)
      • Omfang
        • Minoriteten av populasjonen påvirkes (< 50%)
      • Alvorlighetsgrad
        • Ukjent
  • Påvirkning på habitat  > Landbruk  > Jordbruk
    • Oppdyrking
      • Tidspunkt
        • Ukjent
      • Omfang
        • Ukjent
      • Alvorlighetsgrad
        • Ukjent
    • Drenering (grøfting)
      • Tidspunkt
        • Pågående
      • Omfang
        • Minoriteten av populasjonen påvirkes (< 50%)
      • Alvorlighetsgrad
        • Ukjent
  • Påvirkning på habitat  > Landbruk  > Opphørt/redusert drift
    • Beite
      • Tidspunkt
        • Pågående
      • Omfang
        • Majoriteten av populasjonen påvirkes (50-90%)
      • Alvorlighetsgrad
        • Rask reduksjon (> 20% over 10 år eller 3 generasjoner)

Referanser

  • Bratli, H. 2003. Skjøtselsplan for Svanvollan i Håkåseter naturreservat, Sør-Fron kommune, Oppland. Norsk Inst. Jord-Skogkartl. Dok. 2003-7: 1-40
  • Engelskjøn, T. & Skifte, O. 1984. Forekomsten av svartkurle, Nigritella nigra, i Nordreisa, Troms. Blyttia . 42: 138-142
  • Gjærevoll, O. 1990. Maps of distribution of Norwegian vascular plants. II. Alpine plants. Tapir, Trondheim.
  • Holmboe, J. 1936. Über Nigritella nigra (L.) Rchb., ihre Verbreitung und Geschichte in Skandinavien. Ber. Schw. Bot. Ges. Festband Rübel. 46: 202-216
  • Høiland, K. 1996. Truete kulturbetingete planter i Norge. 3. Planter i beitemark og slåtteng. NINA Fagrapport. 19: 33
  • Moen, A. & Øien, D.I. 2003. Ecology and survival of Nigritella nigra, a threatened ochid species in Scandinavia. Nord. J. Bot. 22: 435-461
  • Moen, A. & Øien, D.-I. 2009. Svartkurle Nigritella nigra i Norge. Faglig innspill til nasjonal handlingsplan. NTNU Vitensk.mus. Rapp. bot. Ser. 2009-5: 27 s.
  • Moen, A. 1990. Nigritella nigra (L.) Rchb. I Gjærevoll, O. (red.) Maps of distribution ... 2: 79-30
  • Often, A. 2005. Svartkurla Nigritella nigra i høstseterområdet Gammeldalen, Tynset: fra spredt til ytterst sjelden Blyttia 63: 193-194
  • Øien, D.I., Moen, A. & Arnesen. T. 1998. Populasjonssvingingar hos Nigritella nigra (L.) Rchb. i Sølendet, Røros. NTNU Vitensk.mus. Rapp. bot. Ser. 1998-4: 62-71