Søk Rødliste Med rammer

ENEpipactis palustris

myrflangre jeaggebeaitagaš

Norsk rødliste for arter 2015

Denne siden viser Norsk rødliste for arter 2010. Den oppdaterte rødlisten finnes på http://www.artsdatabanken.no/Rodliste

Rødlistevurdering

Epipactis palustris
EN
Karplanter (Norge)
A2abc; B2a(i)b(ii,iii,iv,v)
EN

Artsinformasjon

10

< 1 %

< 1 %

10 - 50 %

CITES II

A-kriterie

50 - 80 %

Direkte observasjoner (a) Egnet bestandsindeks for arten (b) Redusert forekomstareal, utbredelsesområde og/eller forringet habitatkvalitet (c)

B-kriterie

< 500 km²

Ja

Kvalitet og/eller areal av artens habitat (iii) Antall lokaliteter eller delpopulasjoner (iv) Antall reproduserende individ (v)

Fylkesforekomster

Kjent
Kjent
Kjent
Kjent
Arten er dokumentert eller antatt å være etablert med reproduserende bestand i Norge

Kriteriedokumentasjon

Myrflangre (Epipactis palustris) vurderes som sterkt truet (EN) fordi den har gått sterkt tilbake på grunn av grøfting, drenering og oppdyrking av de ekstremrikmyrene arten er knyttet til. Trusselen fortsetter. En av de mest individrike forekomstene pr. i dag,  på Haugerudmyra i Bu Lier, er vinteren 2008/2009 under planlegging nedbygd til industriformål.

Hanssen (1998) summerer opp situasjonen for myrflangre for 10 år siden. Arten er også omtalt med kart hos Fægri & Danielsen (1996). Arten er knyttet til ekstremrikmyr og til myrliknende søkk i sanddyne. I 1998 reknet Hanssen med 44 kjente norske forekomster, hvorav 22 var utgått. Flere av disse forekomstene ligger tett sammen og antallet 4-kv.km.-ruter er vesentlig mindre. En eller to av forekomstene Hanssen nevner er også forsvunnet senere. Hanssens vurdering er at det er grøfting av låglands-rikmyrer (med påfølgende forbuskning og ofte skogplanting) som er årsak til den sterke tilbakegangen. Arten er fredet, og mange av dens forekomster er naturreservater. Populasjonsutviklingen innen enkelte av disse er også negativ, og det trengs mer tiltak enn bare fredning for å sikre fortsatt eksistens for flere levedyktige populasjoner av arten i Norge.

Myrflangre er (eller har vært) vidt utbredt i Europa og Vest-Asia. Arten går lengre nord i Sverige og Finland enn den gjør i Norge.

Hovedhabitat

  • Våtmarkssystemer
  • Kysttilknyttede fastmarkssystemer

Naturtyper

  • På land og i ferskvann  > Bioklimatiske soner  > Boreale og alpine områder
    • boreonemoral sone
  • På land og i ferskvann  > Bioklimatisk seksjoner
    • Overgangsseksjon
    • Svakt oseanisk seksjon
    • Sterkt oseanisk seksjon
  • Våtmarkssystemer  > Natur-våtmark  > Åpen myrflate  > ekstremt mineralnæringsrik
    • myrflate-fastmatte
  • Kysttilknyttede fastmarkssystemer  > Sanddynemark
    • dynetrau

Påvirkningsfaktorer

  • Høsting
    • Flora-/faunakriminalitet
      • Tidspunkt
        • Opphørt (kan inntreffe igjen)
      • Omfang
        • En ubetydelig del av populasjonen påvirkes
      • Alvorlighetsgrad
        • Ukjent
  • Påvirkning på habitat  > Landbruk  > Jordbruk
    • Oppdyrking
      • Tidspunkt
        • Ukjent
      • Omfang
        • Ukjent
      • Alvorlighetsgrad
        • Ukjent
    • Drenering (grøfting)
      • Tidspunkt
        • Pågående
      • Omfang
        • En ubetydelig del av populasjonen påvirkes
      • Alvorlighetsgrad
        • Ukjent
  • Påvirkning på habitat  > Landbruk  > Skogreising/treplantasjer
    • Drenering (grøfting)
      • Tidspunkt
        • Pågående
      • Omfang
        • Majoriteten av populasjonen påvirkes (50-90%)
      • Alvorlighetsgrad
        • Ukjent
  • Påvirkning på habitat  > Habitatpåvirkning på ikke landbruksarealer (terrestrisk)  > Utbygging/utvinning
    • Industri/næringsutbygging
      • Tidspunkt
        • Pågående
      • Omfang
        • Minoriteten av populasjonen påvirkes (< 50%)
      • Alvorlighetsgrad
        • Langsom, men signifikant, reduksjon (< 20% over 10 år eller 3 generasjoner)

Referanser

  • Fægri, K. & Danielsen, A. 1996. Maps of distribution of Norwegian vascular plants. III. The southeastern element. Fagbokforlaget, Bergen. 129 + 40 s.
  • Hanssen, E.W. 1998. Myrflangre, Epipactis palustris, i Norge. Blyttia. 56: 44-51