Søk Rødliste Med rammer

ENElymus fibrosus

russekveke nuortaguoita

Norsk rødliste for arter 2015

Denne siden viser Norsk rødliste for arter 2010. Den oppdaterte rødlisten finnes på http://www.artsdatabanken.no/Rodliste

Rødlistevurdering

Elymus fibrosus
EN
Karplanter (Norge)
B1a(i)b(ii,iii,iv,v)+2a(i)b(ii,iii,iv,v)
CR

Artsinformasjon

7

5 - 25 %

< 1 %

10 - 50 %

B-kriterie

< 5000 km²

< 500 km²

Ja

Kvalitet og/eller areal av artens habitat (iii) Antall lokaliteter eller delpopulasjoner (iv) Antall reproduserende individ (v)

Oppsummering

Endret (ny eller annen) kunnskap

Fylkesforekomster

Kjent
Arten er dokumentert eller antatt å være etablert med reproduserende bestand i Norge

Kriteriedokumentasjon

Russekveke (Elymus fibrosus) vurderes som sterkt truet (EN) på grunn av relativt få forekomster med trolig lite individtall på hver, observert tilbakegang, og negativ utvikling på dens voksesteder. Arten ble første gang funnet i Norge i 1861 av J.M. Norman, i åmotet mellom Tana og Karasjokka, men ble først identifisert som denne arten mer enn et hundreår senere, av S. Sivertsen i 1965 (Sivertsen 1966). Den hører til et nordrussisk-sibirsk artselement med sine vestligste forekomster lengst nordøst i Norge. Russekveke har hatt forekomster langs Tana og Karasjokka (Fi Tana, Karasjok) fra Sirbma oppstrøms til åmotet mellom Karasjohka og Tana og til området rundt Karasjok sentrum. Arten ble systematisk ettersøkt i 1984 (Elven upubl.) og gjenfunnet i åtte bestander langs Karasjohka mellom åmotet og vest for Karasjok sentrum, langs en strekning på ca. 15 km. Den ble også gjenfunnet av S. Sivertsen ved Levajok i 1986 (og senere i 2005) og på bare en lokalitet i Karasjok (Mannevarnjarga) av K.A. Lye og T. Berg i 1992 og 1994. I de siste årene er den dokumentert fra et nytt nes ved Karasjohka (Niitonjarga 2006) og på tre nye lokaliteter nedstrøms i Tana (Vuovdenjarga 2008, Ruovttat 2008, Sirbma 2008-09). Arten er knyttet til elvekanter på sand og har en snever nisje i sonen mellom skogen og den mest ustabile sanda. Her vokser den sammen med andre Elymus-arter (finnmarkskveke E. mutabilis, og en særpreget rase av hundekveke, E. caninus var. muticus), og f.eks. berg- og smårørkvein (Calamagrostis epigejos, C. neglecta) og hybriden mellom dem (C. x strigosa), bleikfrytle (Luzula pallescens) og sibirturt (Lactuca sibirica). Elementet er meget ”russisk-sibirsk”. Tilbakegangen skyldes to forhold, avhengige av hverandre. De største forekomstene har vært og er på nes ("njarga") langs den nedre, meandrerende delen av Karasjohka. Disse nesene er med ytterst få unntak nå oppdyrket ut til elvestranda og arten er forsvunnet. I 1984-1986 sto de beste gjenværende forekomstene på to ikke oppdyrkete nes: Jæmbælesnjarga og Baddjevuoppenjarga. På grunn av flom- og erosjonsfare er derfor også elvekantene langs nedre Karasjohka sterkt forbygget, og dette synes å ha desimert eller utryddet arten også på steder der den ikke er direkte tatt ved oppdyrking. Arten ble vurdert som kritisk truet (CR) for rødlista i 2006, men de nye funnene fører den over i kategorien sterk truet (EN). Den finnes ikke i Sverige, og den er også meget sjelden i Nord-Finland. På finsk side av Tana er den bare rapportert funnet ett sted. Arten omtales med kart hos Elven & al. (under forb.).

Hovedutbredelsen av russekveke ligger i Nordvest-Sibir og i Nord-Russland øst for Kvitsjøen. Utbredelsesområdet i Karelen, Nord-Finland og Finnmark er nokså isolert.

Hovedhabitat

  • Flomsonesystemer

Naturtyper

  • På land og i ferskvann  > Bioklimatiske soner  > Boreale og alpine områder
    • nordboreal sone
  • På land og i ferskvann  > Bioklimatisk seksjoner
    • Svakt kontinental seksjon
  • Flomsonesystemer  > Flomskogsmark  > sand- og grusbunn
    • nedre sandflomskog
      • Dominans  > Lauvtrær
        • boreale lauvtrær
        • pil og vier (Salix)
  • Flomsonesystemer  > Åpen flomfastmark
    • sand-sedimentasjonsflommark

Påvirkningsfaktorer

  • Påvirkning på habitat  > Landbruk  > Jordbruk
    • Oppdyrking
      • Tidspunkt
        • Ukjent
      • Omfang
        • Ukjent
      • Alvorlighetsgrad
        • Ukjent
  • Påvirkning på habitat  > Landbruk  > Buskap/dyrehold
    • Tråkk
      • Tidspunkt
        • Pågående
      • Omfang
        • Majoriteten av populasjonen påvirkes (50-90%)
      • Alvorlighetsgrad
        • Langsom, men signifikant, reduksjon (< 20% over 10 år eller 3 generasjoner)
    • Beite
      • Tidspunkt
        • Pågående
      • Omfang
        • Ukjent
      • Alvorlighetsgrad
        • Ukjent
  • Påvirkning på habitat  > Habitatpåvirkning på ikke landbruksarealer (terrestrisk)  > Utbygging/utvinning
    • Andre : Flomforbygning

Referanser

  • Elven, R., Fremstad, E. & Pedersen, O. (red.) Under forberedelse. Maps of distribution of Norwegian vascular plants. IV. Eastern and northeastern plants.
  • Holmberg, O.R. 1926. Några nya former av skandinaviska gräs. Bot. Notiser. 1926: 181-185
  • Jalas, J. 1950. Zur Kausalanalyse der Verbreitung einiger nordischen Os- und Sandpflanzen. Ann. Bot. Soc. Zool.-Bot. Fenn. "Vanamo". 24, 1: 1-362
  • Sivertsen, S. 1966. Roegneria fibrosa (Schrenk) Nevski i Norge. Blyttia. 24: 346-350