Arten er dokumentert eller antatt å være etablert med reproduserende bestand i Norge
Arten er utbredt over store deler av østlandsområdet og sørvestover til Rogaland.Den er knyttet til slått og beitemark, noe som gjør at den lett kan falle ut ved gjengroing. Arten profiterer på tradisjonell slått, og kan da opptre vanlig på slåttemark som holdes i hevd. En slik lokalitet er Ryghsetra i Nedre Eiker i Buskerud der arten opptrer meget vanlig. Den dukker også opp på beiteområder der beitepresset ikke er alt for kraftig. En mulig forklaring kan være at arten er avhengig av høy jordvarme, særlig tidlig på våren,. Ved gjengroing synker jordvarmen og frost kan henge i utover våren. Arten har antagelig et dårlig spredningspotensiale, og populasjonene er klart utsatt for fragmentering i det moderne jordbruket. Artens tilstedeværelse i nordlige deler av Rogaland er usikkert, og det kan virke som den kan ha forsvunnet fra et større område her. Arten er i sterk tilbakegang på kontinentet.