Søk Rødliste Med rammer

NTCinna latifolia

huldregras

Norsk rødliste for arter 2015

Denne siden viser Norsk rødliste for arter 2010. Den oppdaterte rødlisten finnes på http://www.artsdatabanken.no/Rodliste

Rødlistevurdering

Cinna latifolia
NT
Karplanter (Norge)
A2c+3c
NT

Artsinformasjon

5

25 - 50 %

< 1 %

50 - 90 %

A-kriterie

15 - 30 %

Redusert forekomstareal, utbredelsesområde og/eller forringet habitatkvalitet (c)

15 - 30 %

Redusert forekomstareal, utbredelsesområde og/eller forringet habitatkvalitet (c)

Fylkesforekomster

Kjent
Kjent
Kjent
Kjent
Antatt
Kjent
Kjent
Kjent
Kjent
Kjent
Kjent
Antatt
Kjent
Arten er dokumentert eller antatt å være etablert med reproduserende bestand i Norge

Kriteriedokumentasjon

Huldregras (Cinna latifolia) vurderes som nær truet (NT) fordi den har hatt en viss tilbakegang, som forventes å fortsette, og fordi den er knyttet til sårbare naturtyper. Arten har en østlig utbredelse i Norge: fra midtre deler av Hedmark og Nord-Gudbrandsdalen sørvestover i Akershus, Buskerud og Telemark, meget spredt i indre fjordstrøk i Hardanger og Sogn, og spredte lokaliteter i Midt-Norge (Sunndal, Surnadal, Midtre Gauldal, Verdal). En steril plante som trolig hører til denne arten er funnet i No Hattfjelldal: Brattlia, og arten ble (meget overraskende) funnet i Fi Alta: nedre del av Altaelva  i 2009. En tredel av herbariematerialet er fra de siste 30 årene. I løpet av denne perioden er det kjente utbredelsesområdet blitt utvidet i vest og nordover, og det kan forventes at den blir funnet flere nye steder, i alle fall innen det nåværende utbredelsesområdet. Enkelte sekundærlokaliteter på elvebredder i lavereliggende strøk kan fort bli ødelagt av inngrep, men de mange primærlokalitetene i bratte, fuktige skoglier og rasmarker, bekkefar og bekkekløfter er mindre utsatt. Skogbruk er den største trusselen. Den er forsvunnet fra en lang rekke tidligere kjente lokaliteter i Sør-Norge som følge av hogst og inngrep i bekkekløfter og brattlendt, mørk skog. Tilbakegangen i kløfter på grunn av hogst fortsetter, og virkningen av planlagte minikraftverk kan være negativ. Arten omtales med kart hos Elven & al. (under forb.). På Vestlandet er huldregras blitt vanligere i bratte lier etter opphør av beite.

Huldregras har en i hovedsak boreal sirkumpolar utbredelse. I Europa finnes den bare i Fennoskandia, Baltikum og Russland.

Hovedhabitat

  • Flomsonesystemer
  • Fastmarksskogsmark

Naturtyper

  • På land og i ferskvann  > Bioklimatiske soner  > Boreale og alpine områder
    • mellomboreal sone
    • sørboreal sone
    • boreonemoral sone
  • På land og i ferskvann  > Bioklimatisk seksjoner
    • Svakt kontinental seksjon
    • Overgangsseksjon
    • Svakt oseanisk seksjon
  • Fastmark
    • Skogsbekkekløft
  • Flomsonesystemer  > Flomskogsmark  > sand- og grusbunn
    • øvre sandflomskog
      • Dominans  > Bartrær
        • gran
      • Dominans  > Lauvtrær
        • edellauvtrær
        • boreale lauvtrær
  • Flomsonesystemer  > Flomskogsmark  > grov grus og steinbunn
    • øvre steinflomskog
      • Dominans  > Bartrær
        • gran
      • Dominans  > Lauvtrær
        • edellauvtrær
        • boreale lauvtrær
  • Fastmarksskogsmark  > Fastmarksskogsmark  > frisk mark  > fuktmark
    • høgstaudeskog
      • Dominans  > Bartrær
        • gran
      • Dominans  > Lauvtrær
        • edellauvtrær
        • boreale lauvtrær
    • storbregneskog
      • Dominans  > Bartrær
        • gran
      • Dominans  > Lauvtrær
        • edellauvtrær
        • boreale lauvtrær

Påvirkningsfaktorer

  • Påvirkning på habitat  > Landbruk  > Skogbruk/avvirkning
    • Flatehogst
      • Tidspunkt
        • Pågående
      • Omfang
        • Majoriteten av populasjonen påvirkes (50-90%)
      • Alvorlighetsgrad
        • Langsom, men signifikant, reduksjon (< 20% over 10 år eller 3 generasjoner)
    • Skogsbilveier
      • Tidspunkt
        • Pågående
      • Omfang
        • Majoriteten av populasjonen påvirkes (50-90%)
      • Alvorlighetsgrad
        • Ukjent
  • Påvirkning på habitat  > Landbruk  > Skogreising/treplantasjer
    • Treslagskifte
      • Tidspunkt
        • Pågående
      • Omfang
        • Ukjent
      • Alvorlighetsgrad
        • Ukjent
  • Påvirkning på habitat  > Landbruk  > Buskap/dyrehold
    • Tråkk
      • Tidspunkt
        • Pågående
      • Omfang
        • Majoriteten av populasjonen påvirkes (50-90%)
      • Alvorlighetsgrad
        • Ukjent
    • Beite
      • Tidspunkt
        • Pågående
      • Omfang
        • Minoriteten av populasjonen påvirkes (< 50%)
      • Alvorlighetsgrad
        • Langsom, men signifikant, reduksjon (< 20% over 10 år eller 3 generasjoner)

Referanser

  • Elven, R., Fremstad, E. & Pedersen, O. (red.) Under forberedelse. Maps of distribution of Norwegian vascular plants. IV. Eastern and northeastern plants.