Søk Rødliste Med rammer

VUCarex paniculata

toppstarr toppstorr

Norsk rødliste for arter 2015

Denne siden viser Norsk rødliste for arter 2010. Den oppdaterte rødlisten finnes på http://www.artsdatabanken.no/Rodliste

Rødlistevurdering

Carex paniculata
VU
Karplanter (Norge)
A4bc
NT

Artsinformasjon

10

< 1 %

< 1 %

50 - 90 %

A-kriterie

30 - 50 %

Egnet bestandsindeks for arten (b) Redusert forekomstareal, utbredelsesområde og/eller forringet habitatkvalitet (c)

Oppsummering

Endret (ny eller annen) kunnskap

Fylkesforekomster

Kjent
Antatt
Kjent
Kjent
Kjent
Kjent
Kjent
Kjent
Kjent
Kjent
Arten er dokumentert eller antatt å være etablert med reproduserende bestand i Norge

Kriteriedokumentasjon

Toppstarr (Carex paniculata) vurderes som sårbar (VU) fordi den synes å ha hatt en nokså markert tilbakegang og fordi den vokser i naturtyper som er sårbare eller i tilbakegang. Arten er knyttet til myrer, sumper og tjønnkanter i kystområder, delvis strandnære og delvis i kysthei. Siden Fægri (1960) publiserte et kart over utbredelsen, er den kjente nordgrensen i Norge flyttet fra SF Sunnfjord til NT Ytre Namdal (Vikna). Vi antar imidlertid at de nyfunnete forekomstene stort sett er gamle, men ikke blitt oppdaget tidligere. Arten har totalt vært funnet på i underkant 30 lokaliteter, og fra flere av disse har den forsvunnet. Antallet nyfunn av forekomster i de seneste år er svært lågt (G. Gaarder pers. medd.) og mørketallet er trolig ikke stort. Arten antas å bli spredt med fugler (Skogen 1973). Status skulle således ikke være urovekkende, men funnfrekvensen etter 1990 er tydelig lågere enn gjennomsnittet (12,8 % mot normalt ca. 20 %). Voksestedene er naturtyper som i alle deler av landet er sterkt utsatt for inngrep, og i kystheiene spesielt utsatt for gjengroing og uttørking.

Toppstarr er en europeisk art som i sine nordligste områder i Norge og Finland bare er funnet i kyststrøk.

Hovedhabitat

  • Våtmarkssystemer
  • Flomsonesystemer

Naturtyper

  • På land og i ferskvann  > Bioklimatiske soner  > Boreale og alpine områder
    • sørboreal sone
    • boreonemoral sone
  • På land og i ferskvann  > Bioklimatisk seksjoner
    • Klart oseanisk seksjon
    • Sterkt oseanisk seksjon
  • Våtmarkssystemer  > Natur-våtmark  > Svak kilde og kildeskogsmark  > ikke torvproduserende mark
    • ekstremt mineralnæringsrik svak grunnkilde
  • Våtmarkssystemer  > Natur-våtmark  > Åpen myrflate
    • ekstremt mineralnæringsrik
    • mineralnæringsrik
  • Våtmarkssystemer  > Natur-våtmark  > Flommyr, myrkant og myrskogsmark  > uten limnogen vanntilførsel
    • ekstremrik myrkant
    • rik myrkant
  • Flomsonesystemer  > Åpen flomfastmark
    • leirflommark

Påvirkningsfaktorer

  • Påvirkning på habitat  > Landbruk  > Jordbruk
    • Oppdyrking
      • Tidspunkt
        • Pågående
      • Omfang
        • Ukjent
      • Alvorlighetsgrad
        • Ukjent
    • Drenering (grøfting)
      • Tidspunkt
        • Pågående
      • Omfang
        • Minoriteten av populasjonen påvirkes (< 50%)
      • Alvorlighetsgrad
        • Langsom, men signifikant, reduksjon (< 20% over 10 år eller 3 generasjoner)
  • Påvirkning på habitat  > Landbruk  > Skogreising/treplantasjer
    • Drenering (grøfting)
      • Tidspunkt
        • Pågående
      • Omfang
        • Minoriteten av populasjonen påvirkes (< 50%)
      • Alvorlighetsgrad
        • Langsom, men signifikant, reduksjon (< 20% over 10 år eller 3 generasjoner)
  • Påvirkning på habitat  > Habitatpåvirkning på ikke landbruksarealer (terrestrisk)  > Utbygging/utvinning
    • Deponering (dumping, utfyllinger og avfallsdeponier)
      • Tidspunkt
        • Pågående
      • Omfang
        • Majoriteten av populasjonen påvirkes (50-90%)
      • Alvorlighetsgrad
        • Ukjent

Referanser

  • Fægri, K. 1960. Maps of distribution of Norwegian vascular plants. I. The coast plants.
  • Often, A. & Haugan, R. 1998. Toppstarr Carex paniculata på Vesterøy (Hvaler) og Storfosna (Ørland). 56: 174-176. Blyttia 56: 174-176
  • Skogen, A. 1973. Phytogeographical and ecological studies on Carex paniculata L. in Norway. Årb. Univ. Bergen Mat.-naturv. Ser. 1972: 3: 1-12