Søk Rødliste Med rammer

CRArctophila fulva

hengegras hengjegras heaŋggosuoidni

Norsk rødliste for arter 2015

Denne siden viser Norsk rødliste for arter 2010. Den oppdaterte rødlisten finnes på http://www.artsdatabanken.no/Rodliste

Rødlistevurdering

Arctophila fulva
CR
Karplanter (Norge)
D1
CR

Artsinformasjon

10

< 1 %

< 1 %

> 90 %

C, D og E-kriterier

50 reproduserende individ

Fylkesforekomster

Kjent
Arten er dokumentert eller antatt å være etablert med reproduserende bestand i Norge

Kriteriedokumentasjon

Hengegras (Arctophila fulva) vurderes som kritisk truet (CR) fordi den bare er kjent fra to små populasjoner i Norge, begge ved Kautokeino-vassdraget i Fi Kautokeino: Gåruvuoppi, ei evje i Kautokeino kirkested, og uspesifisert ved sørenden av Ladnatjavri. Det er trolig at arten kan ha flere forekomster langs vassdraget, men sporadiske undersøkelser har ikke resultert i nye funn. Arten omtales og diskuteres med kart hos Elven & al. (under forb.). Den eneste sikkert lokaliserte forekomsten ved Gåruvuoppi er kontinuerlig utsatt for utslipp fra bebyggelsen i Kautokeino og har tidvis siden den ble funnet i 1980 (Elven & Johansen 1981) vært nesten utryddet (se Elven 1983). Den består av noen få kolonier (mindre enn ti). Det er uvisst om koloniene er resultat av frøformering eller av vegetativ spredning ved opprevne jordstengler. Forekomsten ble befart i 1984 og funnet å være skrøpelig (Høiland 1986). Den ble gjenbefart i 1996 og hadde da tatt seg opp, med mange fertile strå (Anonym 1996).

Hengegras er en i hovedsak arktisk sirkumpolar art, men er meget sjelden på fastlandet i Nord-Europa vest for Kvitsjøen. Den er kjent fra tre vidt atskilte populasjoner/grupper: en ved Ponoj på østsiden av Kolahalvøya, en tidligere stor gruppe langs Torniojoki langs grensa mellom Sverige og Finland og langs kysten innerst i Bottenvika, og i Kautokeino. Arten er vanlig på Svalbard og Bjørnøya. De tre forekomstgruppene i Norden og på Kolahalvøya synes å skille seg noe morfologisk, og de kan ha ulike opphav. Arten er i sterk tilbakegang i Sverige og Finland.

Hovedhabitat

  • Ferskvannssystemer

Naturtyper

  • På land og i ferskvann  > Bioklimatiske soner  > Boreale og alpine områder
    • nordboreal sone
  • På land og i ferskvann  > Bioklimatisk seksjoner
    • Svakt kontinental seksjon
  • Ferskvann  > Elveløp  > klart vann
    • mineralnæringsfattig roligflytende elv
  • Ferskvannssystemer  > Naturbunn  > Eufotisk  > Bløtbunn  > uorganisk bunn
    • fattig helofyttsump

Referanser

  • Anonym. 1996. Hovedfagsekskursjonen (BB304) til Finnmark og Nord-Troms 1996. Universitetet i Bergen, Botanisk inst.
  • Elven, R. & Johansen, V. 1981. Hengegras - Arctophila fulva - ny for Norge. Blyttia. 39: 27-31
  • Elven, R. 1983. Slutten for hengegraset i Kautokeino?. Polarflokken. 7: 110-111
  • Elven, R., Fremstad, E. & Pedersen, O. (red.) Under forberedelse. Maps of distribution of Norwegian vascular plants. IV. Eastern and northeastern plants.
  • Traaen, T. et al. 1983. Basisundersøkelser i Alta-Kautokeinovassdraget 1980-1982. Hovedrapport. NIVA-Rapp. 0-80002-16: 1-117