Søk Rødliste Med rammer

ENAllium fistulosum

pipeløk pipelauk

Norsk rødliste for arter 2015

Denne siden viser Norsk rødliste for arter 2010. Den oppdaterte rødlisten finnes på http://www.artsdatabanken.no/Rodliste

Rødlistevurdering

Allium fistulosum
EN
Karplanter (Norge)
B2a(i)b(i,ii,iii,iv,v)
EN

Artsinformasjon

7

< 1 %

< 1 %

< 10 %

B-kriterie

< 500 km²

Ja

Utbredelsesområde (i) Forekomstareal (ii) Kvalitet og/eller areal av artens habitat (iii) Antall lokaliteter eller delpopulasjoner (iv) Antall reproduserende individ (v)

Fylkesforekomster

Kjent
Art som er antatt eller dokumentert innført før 1800 og er etablert med reproduserende bestand i Norge

Kriteriedokumentasjon

Pipeløk (Allium fistulosum) vurderes som sterkt truet (EN) på grunn av få forekomster begrenset til et lite område, og bortfall av dens naturtyper. Bare forekomster med en antatt historie bakover til før 1800 er vurdert. Av og til blir en moderne kulturform dyrket og forvillet. Denne skiller seg morfologisk fra den gamle kulturformen. Arten er en gammel kulturplante fra Øst-Asia som nå ikke er kjent i vill tilstand. I Norge har den trolig en lang historie, dels som grønnsak, dels som 'brannhemmer' på torvtak, men på dette voksestedet bare i Oppland. Den er blitt funnet naturalisert på tørre bakker noen få steder, men trives dårligere der enn på torvtak (Høiland 1994). I herbariene er det belagt funn fra Op Nord-Fron (Vik 1892 og Kleivstad 1864-1873), Sel (ca. 11 forekomster fra 1860-tallet til 1993), Vågå (upresist ”Waage” 1856), Skjåk (upresist ”Skjåk” 1937), og kanskje planter med samme bakgrunn i Sør-Aurdal (Laugødegården 1870). Naturtypen har vært i sterk tilbakegang ettersom mange hus med torvtak er forsvunnet eller torvtak er blitt erstattet med annen taktekking. Arten ble inventert i 1993 (Høiland 1994). Av 22 kjente forekomster ble 8 vurdert som utgått, 12 som usikre, og 2 ble gjenfunnet, mens arten ble nyregistrert på 9 steder. Reduksjonen fra da arten var vanlig på hustak, på midten av 1800-tallet, vurderes som betydelig. Høiland (1994) mente den ikke ville kunne overleve uten aktive tiltak. Hvordan situasjonen er i dag, mer enn 15 år etter Høilands undersøkelse, er ukjent. Arten kan være kritisk truet (CR) eller utgått (RE) i Norge.

Hovedhabitat

  • Konstruert fastmark

Naturtyper

  • På land og i ferskvann  > Bioklimatiske soner  > Boreale og alpine områder
    • mellomboreal sone
    • sørboreal sone
  • På land og i ferskvann  > Bioklimatisk seksjoner
    • Svakt kontinental seksjon
  • Konstruert fastmark  > Konstruert fastmark  > landbruksbebyggelse
    • gårdstun

Påvirkningsfaktorer

  • Påvirkning på habitat  > Landbruk  > Opphørt/redusert drift
    • Endret bygningstruktur (mangel på høyløer, staller, jordkjellere, rest mm.)
      • Tidspunkt
        • Kun historisk
      • Omfang
        • Hele populasjonen påvirkes (> 90%)
      • Alvorlighetsgrad
        • Rask reduksjon (> 20% over 10 år eller 3 generasjoner)

Referanser

  • Danielsen, A. 1967. Torvtak og takflora. Den Norske Turistfor. Årb. 1967: 30-37
  • Høiland, K. 1994. Truete kulturbetingete planter i Norge. 2. Gårdstun. NINA Fagrapport . 3: 1-34