Søk Rødliste Med rammer

EN°Ursus arctos

brunbjørn guovža

Norsk rødliste for arter 2015

Denne siden viser Norsk rødliste for arter 2010. Den oppdaterte rødlisten finnes på http://www.artsdatabanken.no/Rodliste

Rødlistevurdering

Ursus arctos
EN°
Pattedyr (Norge)
D1
EN°

Artsinformasjon

10

Livskraftig (LC)

< 1 %

< 1 %

< 10 %

Bern II

CITES II

C, D og E-kriterier

50 reproduserende individ

Fylkesforekomster

Kjent
Kjent
Kjent
Kjent
Kjent
Kjent
Kjent
Kjent
Kjent
Kjent
Kjent
Kjent
Kjent
Kjent
Kjent
Kjent
Kjent
Arten er dokumentert eller antatt å være etablert med reproduserende bestand i Norge

Kriteriedokumentasjon

Hår og ekskrementer ble samlet fra bjørn i 2008  i alle områder der det tidligere er funnet hunnbjørn i Norge. DNA i de 865 prøvene ble analysert for indentifisere individer. Blant 460 prøver med positivt resultat, ble 120 individer identifisert, 80 hanner og 40 binner (Wartiainen et al. 2009). Dette er et minimumsantall men tar ikke hensyn til hvor bjørnene har sine hjemmeområder.  De alle fleste bjørnene ble funnet tett opp til riksgrensa. Studien bekreftet de fem binneområdene som er tidligere dokumentert--Pasvik, Anárjohka, Indre Troms, Lierne og Trysil. Dette betyr at de minst 40 binnene er fordelt på fem svært adskilte områder langs Norges grense. Alle binner dokumentert i Norge i 2006 og 2007 ble funnet innenfor 47 km fra riksgrensen (Swenson og Støen 2008). Grunnen til at det finnes flere hannbjørner enn binner i Norge er at det finnes flere hannbjørner i randen av utbredelsesområdet til en økende bjørnebestand (Swenson et al. 1998). Det er ukjent hvilken andel av disse binnene er kjønnsmodne eller har hele leveområdet i Norge. Innenfor bjørnens hovedutbredelse i Sverige, ville ca 50% av binnene være voksne (Swenson et al. 1994), men denne prosenten er sannsynligvis lavere i utbredelsesområdets randsone (Swenson et al., upublisert). Selv om 40 binner er et minimumsantall, er det meget sannsynlig at færre enn 20 voksne binner har heltids leveområder innenfor Norge. Derfor er antall reproduserende individer vurdert til å være under 50, og brunbjørn er listet som CR under D1 kriteriet.  Bestanden i Sverige er vurdert som LCº. Bestanden i Sverige bestod av et estimert 2950-3500 individer i 2008 (punktestimatet var 3221) og bestanden hadde en årlig vekstrate på ca 4,5% fra 1998-2007, men vekstraten varierer mellom länene (Kindberg et al. 2009). Det pågår en regulert jakt på bjørn i nabolandene. Bjørnebestanden er også stor i Finland ( ca 1000) og tilgrensende deler av Russland, men er i nedgang i nordlig Finland (I. Kojola, pers. medd.).

Årsak til endring av kategori

Brunbjørnen ble utryddet som ynglende art i Norge og den lille bestanden som finnes i landet i dag er et resultat av innvandring fra nabolandene (Swenson et al. 1995). Disse nabolandene har relativt store bestander som generelt er økende. Derfor er brunbjørnens status i Norge i stor grad knyttet til artens forvaltning i nabolandene. Ettersom nabolandene har vist en større toleranse for bjørn enn Norge, er bestandene der sikret for den nærmeste tiden. Derfor er muligheten for fortsatt innvandring til Norge god og bestanden i Norge synes å være økende, hovedsakelig på grunn av denne innvandringen. I følge IUCN kan kategorien nedgraderes når naboland har store og stabile eller økende bestander av arten. I følge disse kriteriene kunne bjørnens kategori ha blitt nedgradert to trinn, fra CR til VU*. Men IUCN anbefaler også at kategorien kan oppgraderes hvis bestanden ikke er levedyktig uten innvandring og er en "demografisk sink", dvs har høyere dødelighet enn reproduksjon, og nabobestanden forventes å gå ned. Bjørnens situasjon i Norge faller i mellom disse to situasjonene; ingen av forekosmstene er levedyktige i dag. Dødeligheten er høy pga skadefellinger. Imidlertid er nabobestander fremdeles i vekst unntatt tilgrensende deler av Finland og antall bjørn skutt i lovlig jakt øker sterkt i Sverige for å dempe eller stoppe bestandsøkningen der. Derfor ble kategorien CR nedgradert med bare ett trinn til EN*.

Hovedhabitat

  • Fastmarksskogsmark
  • Arktisk-alpine jorddekt fastmark

Naturtyper

  • På land og i ferskvann  > Bioklimatiske soner  > Boreale og alpine områder
    • mellomalpin sone
    • lavalpin sone
    • nordboreal sone
    • mellomboreal sone
    • sørboreal sone
    • boreonemoral sone

Påvirkningsfaktorer

  • Høsting
    • Regulert jakt, fangst eller fiske
      • Tidspunkt
        • Pågående
      • Omfang
        • Hele populasjonen påvirkes (> 90%)
      • Alvorlighetsgrad
        • Rask reduksjon (> 20% over 10 år eller 3 generasjoner)
    • Flora-/faunakriminalitet
      • Tidspunkt
        • Pågående
      • Omfang
        • Minoriteten av populasjonen påvirkes (< 50%)
      • Alvorlighetsgrad
        • Ubetydelig/ingen nedgang
  • Påvirkning på habitat  > Landbruk  > Skogbruk/avvirkning
    • Skogsbilveier
      • Tidspunkt
        • Kun i fremtiden
      • Omfang
        • Majoriteten av populasjonen påvirkes (50-90%)
      • Alvorlighetsgrad
        • Rask reduksjon (> 20% over 10 år eller 3 generasjoner)
  • Påvirkning på habitat  > Habitatpåvirkning på ikke landbruksarealer (terrestrisk)  > Utbygging/utvinning
    • Infrastruktur (veier, broer, flyplasser mm.)
      • Tidspunkt
        • Pågående
      • Omfang
        • En ubetydelig del av populasjonen påvirkes
      • Alvorlighetsgrad
        • Ubetydelig/ingen nedgang
    • Industri/næringsutbygging
      • Tidspunkt
        • Pågående
      • Omfang
        • En ubetydelig del av populasjonen påvirkes
      • Alvorlighetsgrad
        • Ubetydelig/ingen nedgang
    • Boligbebyggelse/boligutbygging
      • Tidspunkt
        • Kun i fremtiden
      • Omfang
        • Majoriteten av populasjonen påvirkes (50-90%)
      • Alvorlighetsgrad
        • Rask reduksjon (> 20% over 10 år eller 3 generasjoner)
    • Turisme/rekreasjon (parker, idrettsanlegg, stier/løyper mm.)
      • Tidspunkt
        • Pågående
      • Omfang
        • En ubetydelig del av populasjonen påvirkes
      • Alvorlighetsgrad
        • Ubetydelig/ingen nedgang

Referanser

  • Kindberg, J., Swenson, J. E. & Ericsson, G. 2009. Björnstammens storlek i Sverige 2008 — länsvisa uppskattningar och trender Report from the Scandinavian Brown Bear Research Project Nr 2009-2: 6 s
  • Kojola, Ilpo
  • Swenson, J. E. & Støen, O.-G. 2008. Possibilities to estimate the population size of brown bears Report from the Scandinavian Brown Bear Research Project No. 2008-5: 8 s
  • Swenson, J. E., Sandegren, F. & Söderberg, A. 1998. Geographic expansion of an increasing brown bear population: evidence for presaturation dispersal Journal of Animal Ecology 67: 819-826
  • Swenson, J. E., Sandegren, F. Bjärvall, A. Söderberg, A. Wabakken, P. & Franzén, R. 1994. Size, trend, distribution and conservation of the brown bear Ursus arctos population in Sweden Biological Conservation 70: 9-17
  • Swenson, Jon E.
  • Wartiainen, I., Tobiassen, C., Brøseth, H., Bjervamoen, S. G. & Eiken, H. G. 2009. Populasjonsovervåkning av brunbjørn 2005-2008: DNA analyse av prøver samlet i Norge i 2008 Bioforsk Rapport 58: 34 s.