Søk Rødliste Med rammer

ENGulo gulo

jerv geatki

Norsk rødliste for arter 2015

Denne siden viser Norsk rødliste for arter 2010. Den oppdaterte rødlisten finnes på http://www.artsdatabanken.no/Rodliste

Rødlistevurdering

Gulo gulo
EN
Pattedyr (Norge)
D1
EN

Artsinformasjon

5

Livskraftig (LC)

25 - 50 %

< 1 %

50 - 90 %

Bern II

C, D og E-kriterier

50 - 250 reproduserende individ

Fylkesforekomster

Kjent
Kjent
Antatt
Antatt
Kjent
Kjent
Kjent
Kjent
Kjent
Kjent
Kjent
Arten er dokumentert eller antatt å være etablert med reproduserende bestand i Norge

Kriteriedokumentasjon

Bestanden av jerv ble anslått til minimum 330 voksne individer i gjennomsnitt i perioden 2003-2005 (Brøseth og Andersen 2005) og i perioden 2007-2009 (330 +/- 40 (SE)) (Brøseth et al. 2009). Metoden gir et estimat over antall jerv 1 år og eldre (Landa et al. 1998), men ingen jervetisper i Skandinavia er kjent for å yngle før de er 3 år gamle, og estimatet bør halveres for å få et minimum antall jerv som er 3 år og eldre (Landa et al. 2001). Dermed er antall reproduserende jerv, etter IUCNs kriterier, minimum 165 i Norge. Arten inngår i kategori truet (EN) etter kriterium D1, dvs under 250 reproduserende individer. Arten er også listet som VU i Sverige (etter kriterium D1) og EN i Finland. Minimumsantall ynglinger (dokumentert og antatt) var 53 i Norge og 88 i Sverige i 2009 (Brøseth et al. 2009, Hedmark 2009). Bestanden i Sverige har vært i vekst siden 2001 (HansErs et al. 2009). 

En PVA vurdering av jervens bevaringsstatus i Norge konkluderte med at arten ville utryddes i store deler av Norge om dagens avskytningsrate fortsetter dersom det ikke kommer innvandrende individer fra nabolandene (Sæther et al. 2005).  Stammene i Norge og Sverige synes derimot å være stabile til økende med en kvoteregulert jakt på jerv i Norge og et lite lovlig uttak i Sverige.  Ulovlig jakt er et betydelig problem i Nord-Sverige (Persson et al. 2009), men sannsynligvis ikke i Sør-Norge (Brøseth et al. 2009).  En studie i Sør-Norge viste liten inn- eller utvandring, at voksen overlevelse var negativt korrelert med tetthet og at jaktdødelighet var additiv.  Selv om stammen i Sverige er større enn i Norge, velger vi ikke å endre vurderingen for jerv i Norge basert på påvirkning av stammen i Sverige.  Grunnen er graden på dokumentert ulovlig uttak av jerv i  Nord-Sverige (Persson et al. 2009) og liten utveksling mellom bestander (Brøseth et al. 2009). 

Hovedhabitat

  • Fastmarksskogsmark
  • Arktisk-alpine jorddekt fastmark

Naturtyper

  • På land og i ferskvann  > Bioklimatiske soner  > Boreale og alpine områder
    • høgalpin sone
    • mellomalpin sone
    • lavalpin sone
    • nordboreal sone
    • mellomboreal sone
  • På land og i ferskvann  > Bioklimatiske soner  > Arktiske områder
    • nordarktisk tundrasone
    • mellomarktisk tundrasone
    • sørarktisk tundrasone

Påvirkningsfaktorer

  • Høsting
    • Regulert jakt, fangst eller fiske
      • Tidspunkt
        • Pågående
      • Omfang
        • Hele populasjonen påvirkes (> 90%)
      • Alvorlighetsgrad
        • Rask reduksjon (> 20% over 10 år eller 3 generasjoner)
    • Flora-/faunakriminalitet
      • Tidspunkt
        • Pågående
      • Omfang
        • Minoriteten av populasjonen påvirkes (< 50%)
      • Alvorlighetsgrad
        • Ubetydelig/ingen nedgang
  • Menneskelig forstyrrelse
    • Støy og ferdsel (forstyrrelser i hekketid mm.)
      • Tidspunkt
        • Pågående
      • Omfang
        • Minoriteten av populasjonen påvirkes (< 50%)
      • Alvorlighetsgrad
        • Ukjent
  • Påvirkning på habitat  > Landbruk  > Skogbruk/avvirkning
    • Skogsbilveier
      • Tidspunkt
        • Kun i fremtiden
      • Omfang
        • Majoriteten av populasjonen påvirkes (50-90%)
      • Alvorlighetsgrad
        • Rask reduksjon (> 20% over 10 år eller 3 generasjoner)
    • Motorferdsel
      • Tidspunkt
        • Pågående
      • Omfang
        • Minoriteten av populasjonen påvirkes (< 50%)
      • Alvorlighetsgrad
        • Ukjent
  • Påvirkning på habitat  > Habitatpåvirkning på ikke landbruksarealer (terrestrisk)  > Utbygging/utvinning
    • Infrastruktur (veier, broer, flyplasser mm.)
      • Tidspunkt
        • Pågående
      • Omfang
        • En ubetydelig del av populasjonen påvirkes
      • Alvorlighetsgrad
        • Ubetydelig/ingen nedgang

Referanser

  • Brøseth, H. og Andersen, R. 2005. Yngleregistreringer av jerv i Norge i 2005. NINA Rapport. 89: 19 s.
  • Brøseth, H., Flagstad, Ø., Wärding, C., Johansson, M. & Ellegren, H. 2009. Large-scale noninvasive genetic monitoring of wolverines using scats reveals density dependent adult survival Biological Conservation in press
  • Brøseth, H., Tovmo, M. & Andersen, R. 2009. Yngleregistreringer av jerv i Norge i 2009 NINA Rapport 508: 20
  • HansErs, M., Linn Svensson, L. & Jaxgård, P. 2009. Slutgiltiga resultat från inventeringar av järv i Sverige 2008 Rapport från Viltskadecenter 11 s
  • Hedmark, E. 2009. Preliminära resultat från inventeringar av järv i Sverige 2009 Lägesrapport från Viltskadecenter 2 s
  • Landa, A., Franzén, R., Bø, T., Tufto, J., Lindén, M. & Swenson, J.E. 1998. Active wolverine Gulo gulo dens as a minimum population estimator in Scandinavia. Wildlife Biology. 4: 159-168
  • Landa, A., Tufto, J., Andersen, R. og Persson, J. 2001. Jerv i Skandinavia. Aktive ynglehi som bestandsestimator basert på nye data om alder for første yngling. NINA Notat. 10 s
  • May, Roel
  • Persson, J., Ericsson, G. & Segerström, P. 2009. Human caused mortality in the endangered Scandinavian wolverine population Biological Conservation 142: 325-331
  • Sæther, B.-E., Engen, S., Persson, J., Brøseth, H., Landa, A. og Willebrand, T. 2005. Management strategies for the wolverine in Scandinavia. J. Wildlife Manage. 69: 1001-1014